Tromspotet på Silsand på Senja hentet hjem prisen for Årets Frukt- og grøntprodukt med ”gullet” fra nord.
”En rødøyd, melen og smaksrik potet, et praktfullt eksempel på hvordan moder jord og lange lyse sommerdager og sommernetter bidrar til topp kvalitet på smak og konsistens”, uttalte juryen om Gulløye som kun dyrkes i Nord-Norge.
Gulløye er Nord Norges egen potet som har vært dyrket i landsdelen i mer enn hundre år. Historien forteller at poteten var i skreppa til rallarne som kom vandrende over kjølen fra Sverige. I dag dyrkes Gulløye stort sett ingen andre steder enn nord for Polarsirkelen.
Potetsorten er lunefull og avlingene varierer endel fra år til år, men de er desto mer verd å vente på. Gulløye er en skjør potet som sprekker lett under opptak og lagring. Fra gamle dager sies det at potetbøndene nikket anerkjennende når de kunne høre Gulløye sprakk under opptak. Dette var et tegn på at årets avling var av den riktige kvaliteten.
Gulløye er gourmetpoteten for "kjennere" som vet hva en god potet betyr for matopplevelsen.
Den intensive nordnorske vekstsesongen gir Midnattsolpotet Gulløye en kraftig potetsmak og en melen konsistens. Ytre kjennetegn på Gulløye er de røde groehullene eller "øyan" - som sorten er alene om å ha. Innvendig kjennetegnes poteten med sitt delikate gule kjøtt. I butikken finnes Midnattsolpotet Gulløye i 2 kg's forpakning. Den ligger uvasket i emballasjen- dette skyldes at poteten holder seg mye bedre når den får være beskyttet av jorda den er vokst opp i.
Midnattsolpotet Gulløye finnes også som Småpoteter. Det er delikate, små poteter fulle av smak. Småpotetene kan serveres både varme og kalde, som tapas eller som spennende tilbehør til en vanlig middag. Foreløpig finnes Småpotetene kun til Storkjøkkenmarkedet.
Se etter Midnattsolpotetene i butikken hvor du handler til vanlig!
Høsten 2007 ble Gulløye fra Nord-Norge tildelt beskyttet betegnelse fra KSLMatmerk. Denne betegnelsen gis til produkter som har en svært nær tiknytning til et geografisk område og har unike produktkvaliteter som kan tilskrives klima, jordsmonn og produksjonsmetoder.