Har norske spesialiteter noen fremtid? Og hva synes egentlig dagens ungdom om slik mat? I serien Det Norske Måltid møter vi tre ungdommer som vi får i oppgave å smake på norske spesialiteter.
I programmet som handler om Midti, skal vårt panel, som består Sara Louise Maghoub (18), Kristian Nordli Jensen (17) og Simen Andersen Stensby (18) smake på sekkjepåse. Det er Jarle Baer fra Oslo Spiseforretning, opprinnelig fra Sunnmøre, som står for tilberedelsen. Er dette en spesialitet som faller i smak hos ungdommen? Svaret får du om du slår på TV2 søndag 13. november klokken 20.00.
Sekkjepåse er en av våre minst kjente tradisjonelle matretter. Opprinnelsen til retten kan spores tilbake til midten av 1800-tallet i bygda Vistdal, i Langfjorden mellom Åndalsnes og Molde. Hovedingrediensen i sekkjepåse er potet, og poteten ble smakssatt etter tilgangen på kjøtt. I Vistdal hadde alle gardskjerringene sin egen oppskrift som gikk i arv i familien. På 1900-tallet ble sekkjepose vanlig i flere bygder i Romsdalen.
Sekkjepåse lages, som navnet antyder, i en pose eller sekk. Det brukes kun rå poteter, ikke kokte, som males med løk, fett oksekjøtt eller fettranden fra svinekammen og påleggsrester, og da helst fenalår. Retten har gjennom årene utviklet seg fra å være hverdagsmat til å bli festmat som brukes mye til både konfirmasjoner og bryllup.